Skipsfjord – Røyrnes – Vannøy
Skipsfjord landskapsvernområde på Vannøya i Karlsøy kommune.
Om området

Skipsfjord er en liten perle av et landskapsvernet område på vestsiden av Vannøya i Karlsøy kommune. Fjorden er kanskje mest kjent for sitt rike fugleliv, flere private multebærmyrer og den lille, men produktive lakseelva som deler fjorden i to. Det er blant annet mulig å besøke fjorden ved å gå kyststien fra Vannavalen via Skipsfjorden og til Hamre.
Vernedata
- Verneform
- Landskapsvernområde med dyrelivsfredning
- Vernedato
- 15.12.1978
- Landareal
- 54,1 km²
- Sjøareal
- 10,7 km²
- Verneforskrift
lovdata.no
Kilde: Direktoratet for Naturforvaltning
Områdebeskrivelse

Landskapsvernområde på Vannøy i Karlsøy kommune. Fattig vegetasjon på gneiser og granitter. Lyngheier og strandenger mot havet. Fattige myrer dominerer langs elva. Et større våtmarksområde ligger inne i Skipsfjorddalen. Tre strandvollområder og fire strandlinjer. Typisk naturområde for kyststrøkene i Troms med et upåvirket vassdrag. Vitenskapelig interessante geologiske områder. Området har nasjonal verdi. Tufter etter eldre bosetting i området, de eldste trolig fra middelalderen. En gravhaug. Bygninger fra nyere tid, til dels restaurert. Noen hytter.
Ødebygda Skipsfjord
Et av de mange små levende bygdesamfunn som blei taus, var Skipsfjord. Skipsfjordbygda har tydeligvis hatt sine ødeperioder bakover i tida, men synes jevnt bosatt de siste 3–400 år. Noen stor bosetning blei det aldri. Mest begrensende var ressursene i havet — fjorden har alltid vært fiskefattig. Til gjengjeld var det gode forhold på land, med gode multemyrer, laksefiske, torvemyrer, innmarker og beite.
Her har vært lite av samfunnsgoder. Hit kom aldri vei, ikke engang bru over elva, ikke skole — telefon, post og dampskipsanløp bare på slutten av bosetningsperioden.
Etter krigen var her omtrent 12 bruk, nokså spredt rundt fjordbotn. Mannfolka var borte på fiske store deler av året, i Burøysund eller på Finnmarka. Så en dag braut den første familien opp fra fjorden. Og flytteprosessen fortsatte. I 1970 var det bare en familie igjen.
Stort sett har de gamle innbyggere beholdt eiendommene, og det er de og deres etterslekt som fortsatt befolker multemyrene om sommeren, fisker i elva, og jakter i fjellet.
Fjorden og dalen er blitt liggende som et musealt område, med sitt fine kulturlandskap og sine mange kulturminner: steinaldersnaust, jernaldersgraver, fangstanlegg for villrein, tufter etter middelalderværet ute i fjorden, og tufter og samlegjerde etter reindriftsnomadene oppe i dalen.
Kilde: karlsoy.com